Kiselgur alger mot skadedyr på planter 100g

kr 129.00

Kiselgur er effektivt for eliminering av trips, midd, lus og kravlende insekter. Effektiv mot middegg. Ikke-giftig, økologisk naturlig mineral.

Algene er finmalt til pulver, og kan lett pensles eller kostes på blader på planter som er angrepet.

 

 

Kategori: Stikkord: , ,

Beskrivelse

  • Effektiv for eliminering av midd, lus og kravlende insekter
  • Effektiv mot middegg
  • Naturlig ormemiddel
  • Effektiv mot veggedyr
  • Ikke-giftig, økologisk naturlig mineral
  • Egnet for alle kommersielle lokaler og husholdninger
  • Ideell for områder der mat produseres
  • Kan påføres direkte på planter, husdyr, mat og bolig.
  • Ikke skadelig for kjæledyr og andre dyr
  • Kan påføres dyr
  • Kan blandes ut med vann og sprayes på aktuelle steder, ca 1 toppet spiseskje pr. liter vann.
  • 100g

Ropa kiselgur er et organisk mineralprodukt laget av de fossile levningene av kiselalger, en type alger med hardt skall.  Også kalt diatomeceus earth på engelsk. På norsk brukes navnet kiselgur eller DE-pulver. 

Kiselalger er blomsterløse, mikroskopiske planter som lever som frittsvevende eller fastsittende éncellede organismer i såvel salt- som ferskvann. Selve navnet kiselalge stammer fra den evnen slike alger har til å ekstrahere silika * (kiselsyre) fra vannet de lever i.

Når det er knust til et fint pulver føles det som krittpulver å ta på, men sett under et mikroskop likner de fine partiklene skår av knust glass! Det er denne «knust glass» effekten som er dødelig for noen insekt, men ufarlig for planter, dyr, fisk, fugl, mat og mennesker.

Det fine pulveret absorberer lipider fra det voksagtige ytre laget av skjelett hos midd og insekter, noe som får de til å dehydrere og dermed dø.

Pensle pulveret på blader hvor du ser insektsangrep som trips, og spinnmidd.

 

LITT HISTORIE:

 

Opp gjennom tidene har kiselgur hatt en lang rekke og til dels forskjellige bruksområder.

Allerede så tidlig som i år 532 ble diatoméjord-brikker benyttet til bygging av St. Sophia-kirken i Konstantinopel.

Materialet har hatt navn etter bruksområde, f.eks. fossilt mel og sukker, idet den fattige del av befolkningen i visse områder benyttet stoffet til å drøye maten de spiste.