Blomstereng i eiendomsutvikling og større prosjekter

Blomstereng bør prosjekteres før massedisponering og landskapsarbeid låses. Da kan lys, helning, jord, drenering, regionalt frømateriale, etableringsmetode og framtidig drift sees i sammenheng.

Boligprosjekt med avgrenset blomstereng, klippede kanter, gangareal og øvrige grøntområder. — **Eng som del av uteområdet.** Klippede kanter, ganglinjer og bruksarealer gjør det tydelig hva som er planlagt blomstereng og hva som skal brukes eller driftes som plen. Illustrasjon.

Planlegg en mosaikk, ikke bare et blomsterfelt

Lysåpne, godt drenerte og lite belastede arealer er normalt best. Sør- og vestvendte skråninger, buffersoner og deler av grøntanlegget som ikke skal brukes til lek eller ferdsel kan kombineres med klippet plen, stier, trær, busker og løsninger for overvann.

Landskapsarkitektens planskisse for boligprosjekt med blomstereng, bruksplen, gangvei, trær og overvannssone. — **Prinsipiell landskapsplan.** Skissen viser hvordan blomstereng kan inngå sammen med bygg, ferdsel, bruksplen, vegetasjon og overvann. Endelig plassering må bygge på stedets naturverdier, bruk, grunnforhold, sol, vann og drift. Illustrasjon.

Blomstereng med klippet avgrensning

Bruksplen og oppholdsareal

Ganglinjer og adkomst

Trær, busker og eksisterende vegetasjon

Overvannssone

Seks beslutninger som bør tas tidlig

FunksjonHvilken økologisk funksjon og hvilket visuelt uttrykk skal arealet ha?

Eksisterende naturFinnes verdifull vegetasjon eller lokale frøkilder som bør bevares eller brukes?

MasserHvilke masser finnes, og hvordan unngås næringsrik eller ugrasinfisert jord?

MetodeSkal prosjektet bruke regionalt naturfrø, blanding, plugger, matte eller en kombinasjon?

AnsvarHvem følger opp vanning, etableringskontroll og skjøtsel de første årene?

MålingSkal prosjektet følge dekning, ugras, artsinnhold, erosjon, bilder eller driftskostnad?

Fra tidlig vurdering til FDV

Vurder stedet

Kartlegg naturverdier, bruk, lys, helning, vann og eksisterende vegetasjon.

Planlegg massene

Avklar hva som bevares, flyttes, fjernes eller tilføres før masseplanen låses.

Velg metode

Koble frøkilde og etableringsmetode til region, areal, erosjon og prosjektmål.

Beskriv utførelsen

Fastsett kontrollpunkter for ugras, underlag, jordkontakt, vanning og dokumentasjon.

Kontroller etableringen

Følg avvik, fuktighet, ugras og utvikling med faste fotopunkter.

Overlever til drift

Lever kart, produkt- og partidata, bilder, ansvar og flerårig skjøtselsplan.

Dokumentasjonspakken

Kart

Areal, metode, kanter, bruksflater og kontrollpunkter.

Frø og planter

Artsliste, frøkilde, parti, mengde og eventuelle plugger eller matter.

Jord og masser

Beskrivelse av eksisterende og tilførte masser, ugras og håndtering.

Utførelse

Datoer, vær, metode, jordkontakt, feste og vanning.

Kontroll

Bilder, avvik, korrigeringer og kriterier for oppfølging.

FDV

Ansvar, slått, avklipp, ugras, kanter og rapportering over tid.

Bestilling og entreprise

Beskriv funksjon og dokumentasjonskrav, ikke bare et ønsket blomsterbilde. Be utførende redegjøre for jord, ugras, frøkilde, såmengde, metode, vanningsansvar, etableringskontroll og skjøtsel.

BREEAM-NOR og andre prosjektkrav

BREEAM-NOR sertifiserer bygg og prosjekter, ikke blomsterengprodukter.

Et engtiltak kan være relevant i prosjektets arbeid med arealbruk og økologi når det bygger på en faglig vurdering, tydelige mål, riktig gjennomføring og dokumentert langsiktig skjøtsel.

Kontroller kravene mot manualen som gjelder for prosjektet, og avklar dokumentasjonen med prosjektets BREEAM-AP og økolog. Produkt- og utførelsesleverandører dokumenterer frøkilde, mengder, metode og skjøtselsforutsetninger, men skal ikke love sertifiseringspoeng.

Få vurdert arealet eller prosjektet →

Send areal, sted, terreng og prosjektrolle i ett kort skjema.